Skapende musikkundervisning

Forord

Voksne som ser på barn og unge som er i ferd med å skape og framføre egen musikk, er ofte begeistret og imponert over det de får se og høre. Det gjelder oss som er forfatterne av denne boka også. Vi har ofte hørt slike kommentarer enten fra foreldre og lærere, eller fra studenter som observerer slike situasjoner. Kreativitet, eller sagt på en annen måte, det å finne på, skape og uttrykke, og vise andre det en har skapt, er en aktivitet og kompetanse som tilsynelatende er høyt skattet i samfunnet. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt, ikke bare blant kunstnere, men i alle yrkesgrupper. Å utforske og utvikle barn og unges skaperkraft er derfor også beskrevet som viktige sider av skolens læreplaner i Norge og har vært det lenge.

Likevel vil det være for sterkt sagt at vår offentlige skole er preget av skapende virksomhet, verken i musikkfaget eller i andre fag. Nå skal ikke vi late som vi kjenner hele skolehverdagen i Norge og hvordan det undervises og arbeides der. Det gjør både vi og andre i svært vekslende grad, særlig etter at såkalt metodefrihet ble innført som bærende metodisk prinsipp i norsk skole i 2006. For selv om vi har nasjonale og godt beskrevne læreplaner, har vi begrenset kunnskap om hvordan undervisningen foregår både generelt sett og i de enkelte fag. Dette gjelder også musikkfaget.

Dersom vi skal dømme etter omtalen av norsk skole i den politiske skoledebatten, undrer vi av og til på om skolen er blitt et sted der barn og unge i hovedsak blir undervist, prøvet og testet, hovedsakelig i lesing, skriving og regning. Vi tror ikke det er slik, men vi registrerer at de mange tiltakene fra myndighetene for å forbedre resultatene i disse områdene, i form av flere timer og flere tester, ser ut til å ha liten eller ingen virkning. Vi undrer oss også over hvorfor utvikling av elevers skaperkraft ser ut til å ha en beskjeden tilværelse i dagens skole når så mange, inkludert organisasjonen OECD, legger så stor vekt på betydningen av en kreativ skole. Er det lærerkompetansen som er utilstrekkelig, eller undervisningslokalene som ikke er tilrettelagt for skapende virksomhet, eller er det det lave timetallet i de skolefagene der det skapende er selve kjernen i faget, eller er det noe som ikke fungerer i lærerutdanningene?

Denne boka gir ikke et direkte svar på slike spørsmål. Men det du finner, er en bok om skapende musikkundervisning, en bok som setter metodebegrepet i sentrum, en bok som beskriver, drøfter og gir råd, en bok som gir mange eksempler på hvordan barn og unges skaperkraft kan dyrkes og utvikles. Og ikke minst, en bok som kombinerer forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om kreativitet og skaperkraft med musikkfaget som utgangspunkt og kjerne. Det siste har vi lagt stor vekt på i boka, fordi vi tror ett av svarene på spørsmålene over er å tilføre og fornye musikkpedagogikkens beskrivelse av metoder for å utvikle elevers skaperkraft. På denne måten håper vi også at denne boka kan fornye læreres og lærerstudenters kunnskap, ferdigheter og holdninger om det være musikklærer, eller sagt på en annen måte, lærerkompetanse, en fornyelse som kan gi et godt grunnlag for å bli en skapende musikklærer.

Lykke til!

Stord oktober 2025 Oslo oktober 2025

Magne I. Espeland Eldar Skjørten

Innledning

Hvem er vi, og hva skriver vi om?

Med Skapende musikkundervisning håper vi å bidra til at musikkundervisning i grunnskole og opplæring i sterkere grad enn nå vil vektlegge elevenes evne til å skape musikk på egne premisser. Da må vi også skrive for alle som er, eller ønsker å bli, lærere i musikkundervisning, og som er lærere i en eller annen form for lærerutdanning. Vi skriver selvsagt også for alle andre som vil ha innblikk i det store feltet som vi kaller skapende musikkundervisning.

Vi ønsker å bidra både med egne og andres erfaringer, og samtidig vise at disse står i en kontekst av forskningsbasert kunnskap, historisk utvikling og personlige overbevisninger. Vi som har skrevet boka, har et forhold til alle disse kontekstene, men i ulik grad. Magne har mest erfaring som empirisk orientert forsker, og Eldar har mest erfaring med undervisning i grunnskolen. Derfor har vi hatt glede av en lang rekke samtaler der vi har kunnet ta del i hverandres erfaring og kunnskap. Noen av disse samtalene er gjengitt i boka i form av dialoger om faglige temaer.

I denne åpningsteksten vil du ellers finne en bruksanvisning, der første del reflekterer over begrepet forskningsbasert, og hva vi tror på og er overbevist om. Den andre delen handler om å snakke og skrive om skapende musikkundervisning. Her reflekterer vi blant annet over hva vi legger i noen sentrale begreper som vi anvender i boka.

Vi begynner like godt med en åpningsdialog for at du som leser skal bli litt kjent med oss og bakgrunnen for våre synspunkt. Så håper vi du allerede fra starten vil “bli med i dialogen” gjennom å reflektere over hva du selv mener om det vi presenterer. Vi tror du vil ha aller mest utbytte av boka dersom du fortsetter med slike egne refleksjoner gjennom alle de seks tematekstene, både “sammen med oss” og sammen med medstudenter, kolleger eller andre som er åpne for å diskutere.

Dialog nr. 1: Åpningsdialog

Magne

God morgon, Eldar!

Eldar

God morgen, Magne!

Magne

Sist me snakka saman, var du oppteken av kva som skaper utvikling for ein lærar. Utvikling heng ofte saman med engasjement for eit eller anna. Det same gjeld vel denne boka, der vi har samla noko av det vi har lært, erfart og meiner om skapande musikkundervisning og sett det inn i ei ramme som kombinerer akademisk kunnskap og praktisk erfaring. Men korleis starta denne interessa for deg, Eldar? Du har jo vore musikklærar i mange år, men kva gjorde at du blei ekstra opptatt av det skapande i undervisninga?

Eldar

Vel, svaret ligger kanskje i noen av ordene du bruker i spørsmålet: ‘Utvikling’ og ‘engasjement’, men la meg vri litt på dem for å forklare nærmere. Opp gjennom årene har jeg jobbet med undervisning på både barne- og ungdomstrinnet i grunnskolen og med alle aldre fra 6-18 i kulturskole og skolekorps. Det er mange måter å undervise på, men for meg innebærer det blant annet å skape relasjoner. Få ting fungerer bedre til akkurat det enn lek. Og lek kommer i mange former: fysiske leker, lek med ord, lek med toner eller lek med forventninger, lek med hukommelsen og så videre. Alle aldersgrupper jeg har jobbet med, liker å leke så lenge det oppleves trygt og relevant for dem, på et eller annet nivå. Da kan leken bringe fram smil og humør, som igjen skaper engasjement.

Magne

Så du lagar altså ei linje her; utvikling av undervisning er utvikling av relasjonar, relasjonar kan skapast gjennom ulike former for trygg og relevant leik, og det skaper engasjement. Men kor kjem det skapande inn?

Eldar

Nettopp. Lek skaper engasjement, men så snakker man også om lek som barnets form for utforsking. Min erfaring er at det også kan gjelde for ungdommer og voksne, fremdeles forutsatt at det oppleves trygt og relevant. Da har vi altså en engasjert utforsking, og det fører til utvikling. Så kan man utvikle ferdigheter i musikalsk samspill, og det er supert, men ekstra tydelig blir det når utviklingen skjer ved å skape selve musikken. Altså når vi lage ny musikk gjennom å komponere eller improvisere. En ungdom som er dyktig til å spille eller synge, kan oppleve stor glede ved å mestre på et høyt teknisk og musikalsk nivå. Men for barn kan dette bli litt subtilt eller utydelig. Da er det lite som slår gleden over å være med på å skape!

Magne

Så då erfarer du at barn reagerer positivt, at det blir tydelegare når dei har skapt sjølve musikken sjølv?

Eldar

Ja, jeg tror det er en viktig grunn til hvorfor jeg erfarer at det å skape treffer så godt. “Vi har funnet opp og laget dette!” er en skikkelig god opplevelse. Å skape selv gir jo dessuten en helt unik og sterk form for medbestemmelse. I evaluering etter perioder med komponering, er det alltid elever som uttrykker at de setter pris på det å få bestemme selv.

Det var et langt svar på spørsmålet ditt, men jeg tror det forklarer grunnen til at jeg tidlig opplevde at elevene ble veldig engasjerte når de fikk komponere og improvisere. Senere har jeg også vært opptatt av hvordan det kan kobles til livsmestring i en bredere forstand.

Men hva var det som fikk deg til å bli opptatt av det skapende?

Magne

Det begynte tidleg i min yrkeskarriere, når eg tenkjer tilbake. Men heilt avgjerande var ei oppleving eg hadde kort tid etter at eg hadde starta som lektor i musikkstudiet ved lærarutdanninga på Stord. Der utvikla vi etter kvart ein praksis med å ta med lærarstudentar til London og gå på skulebesøk. På ein av desse turane kom eg over ei bok i ein bokhandel som me brukte å ta studentane med til. ”Music and language with young children” heitte boka. Det var rett og slett ein slags rapport om det skapande og utforskande arbeidet til elevar på ein barneskule i Hampshire i England.

Litt seinare reiste eg dit etter å ha snakka med og blitt invitert av rektor som hadde skrive boka. Då eg kom til skulen, blei eg tatt imot av ein 6-åring som tok meg rett opp i radiolaben dei hadde laga på skulen. Her møtte eg rektor og ein 7-åring som intervjua meg for open mikrofon, og etterpå tok dei meg med rundt, blant anna for å visa musikkromma dei hadde og sjå på kva elevar dreiv på med. Eg blei der i fleire dagar. Det gjorde eit sterkt inntrykk på meg å sjå desse små elevane arbeida med skaping og utforsking i ulike former, der dei laga sin eigen musikk som dei ofte framførte for heile skulen i ‘the Hall’ som dei sa. Då eg kom heim, omsette eg boka til norsk. ”Hør lydene” heiter den og blei brukt i førskulelærarutdanninga i Norge lenge. Det var starten trur eg …

Eldar

Tenkte du at noe slikt var vanskelig å få til i Norge?

Magne

Både ja og nei, eg visste jo litt om musikkundervisning i England. Hadde lest John Paynter sine bøker frå 1970-talet og kjende til besøka hans på lærarskulen i Bergen. Eg hadde prøvd meg...