--

Til pappa

for alt du lærte meg på den lille tiden vi hadde sammen og for at du lærte meg verdien av hvert øyeblikk

--

Til mamma

for at du lærte meg hva som er mulig selv om ting ikke alltid blir som man hadde ønsket

--

Til Marcus, Listia Marie og Sandra

for å ha lært meg at noe av det fineste et menneske kan gjøre, er å sette seg selv til side og sette noen andre først

Forord

Yngvar Ugland har en av verdens mest spennende jobber. Han kan bruke hele arbeidstiden sin på ideer som er så store og spennende at de nær sagt er umulige å forestille seg. Deretter kan han forsøke å realisere dem. Det gjør han sammen med sitt superkompetente team i New Tech Lab. Dersom de trenger bistand, kan de trekke på innsikt fra mer enn 10 000 medarbeidere i DNB. Teamet opererer i randsonen av organisasjonen. De åpner øynene for hverandre og banken. De sprenger grenser, og de gir kraft og inspirasjon til det interne endringsarbeidet. De hjelper også til med å bygge virksomhetens innovasjonsmuskel kraftigere.

Ugland ser verdien av kontinuerlig endringsarbeid, såkalt inkrementell innovasjon. Han mener at det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Skal man lede an i forståelsen av kundenes behov fremover i tid, må man også lykkes med å løse det problemet som selv ikke kundene har forstått er sitt eget – inntil nå. Denne typen radikalt innovasjonsarbeid kaller Ugland «Moonshots-innovasjon». Det er moonshotting de driver med i New Tech Lab. Det inkrementelle og det revolusjonerende gir hverandre næring. De som jobber på innsiden, omgås med de som lever på utsiden eller i randsonen. Slik skal tjeneste- og produktkappløpet foregå. Læringen fra små fremskritt og store feil er verdifull. Bare den deles og læres fra.

Etter syv år som leder av dette laboratoriet har Ugland endelig – og heldigvis – funnet tid til å fortelle sin historie. Boka han har skrevet, flommer over av gode eksempler, spennende referanser og et teoretisk rammeverk som kan gi næring til mange. Alle som er redd for endring, vil ha godt av å lese boka. Det vil også de som elsker endring, ha. Innholdet er like relevant for en lærer i ungdomsskolen som for en programmerer i et softwareselskap. Det dreier seg nemlig mye om nysgjerrighet og lidenskap. Tanker som springer ut fra hjertet, kan nemlig anvendes også i bank og butikk. Ugland er optimist, men også realist. Han drømmer stort, men gjør det med ironi og glimt i øyet.

Jeg fikk gleden av å jobbe sammen med Ugland i tre år – fra 2017 til 2020. Siden har vi delt scene på ulike konferanser. For meg representerer han mangfold og mot. Han går sine egne veier, men skjønner betydningen av å jobbe i team.

Han er definitivt ikke en av dem som kommer etter når presset er stort, snarere er han en av de som tør først. Med sitt markante hår og skjegg, sin kule rockerstil og inviterende korpus er han den rake motsatsen til den tradisjonelle banksjef. Han er selve eksempelet på at bank ikke lenger er bank. I tillegg er han familiefar, saksofonist og lidenskapelig beundrer av Kjell Aukrust. Dermed finner han også plass til Il Tempo Gigante i boka si.

Ugland er ikke bare en drømmer, og ikke alt som skjer rundt ham, hører fremtiden til. Midt under pandemien samarbeidet han og hans team i DNB med ansatte i Skatteetaten og Bits. På tre uker løste de regjeringens og norske bedrifters på kanten av stupet-situasjon. De bygde selveste kompensasjonsordningen for næringslivet. Den som var med på å redde norsk økonomi. Det er altså mulig å nå månen på tre uker. Også for astronauten Ugland.

Rune Bjerke, tidligere konsernsjef i DNB

Myopi [myopiˈ:]

Etymologi:

fra gresk myopia, avledet av myops

Betydning:

Myopi, eller nærsynthet, er en synsfeil i øyet som gjør at den rammede ser godt på nært hold, men ikke på langt hold. En person med myopi kan vanligvis se nærliggende objekter klart, mens objekter på avstand blir slørete. Motsatsen til myopi er langsynthet.

Moonshot [ˈmuːn.ʃɒt]

Etymologi:

Fra engelsk moon (n.) + shot (n.)

Moon: Himmelsk legeme som går rundt jorda, fra mellom engelsk mone, fra gammel engelsk mona, fra urgermansk menon

Shot: Fra urgermansk skutan (også gammelnorsk skutr, gammelfrisisk skete, mellomnederlandsk scote, tysk Schuß «et skudd»)

Betydning:

1. å sende et romskip til månen

2. en plan eller et mål om å gjøre noe som virker nesten umulig

Moonshots-tenkning starter med å velge seg et stort problem og å artikulere en radikal løsning på dette problemet.

Hvorfor moonshots?

«The greater our knowledge increases, the greater our ignorance unfolds.»

John F. Kennedy, Rice University 12.9.1962

Denne boka bygger på erfaringer med Moonshots-innovasjon fra innsiden av en 200 år gammel organisasjon. Jeg ønsker å dele mine tanker med deg som er fremtidsnysgjerrig og åpen for endring, og som ønsker innsikt i hva som skal til for å jobbe med moonshots i en etablert virksomhet.

Boka er relevant for alle som ønsker å utforske innovasjon som er fremtidsrettet, radikalt annerledes og nyttig.

Jeg brukte lenge begrepet radikal innovasjon om det å tenke så langt utenfor boksen at her og nå er irrelevant. Etter som årene har gått, har samfunnet generelt blitt mer opptatt av innovasjon, og det å drive med innovasjon har blitt en helt nødvendig del av det å drive en virksomhet.

Innovasjon har blitt til en nærsynt aktivitet som handler om kontinuerlig forbedring, produktutvikling og opplevd ny funksjonalitet i teknologiske produkter, sett fra kundeperspektivet (inkrementell innovasjon). Det handler med andre ord om å gi kunden en opplevelse av noe nytt innenfor et eksisterende marked.

For å differensiere denne typen innovasjon fra den typen innovasjon vi driver med i New Tech Lab, bruker jeg begrepet moonshots. Dette beskriver innovasjon som ligger hinsides vår forestillingsevne, og som handler om å skape helt nye markeder gjennom å finne behov som ennå ikke er dekket. Det innebærer å lage nye fremtidsscenarioer og jobbe mot nye horisonter og virkeligheter som i dag ikke finnes og kanskje ikke engang er teknologisk mulige, men som i overmorgen både er mulige og, ikke minst, nødvendige.

De neste stasjonene ligger der ute allerede, man må bare prøve seg frem for å finne dem.

Hvorfor Moonshotsmetoden?

Moonshots-metoden skiller seg fra andre innovasjonskonsepter ved at den er mer radikal og fremtidsrettet enn andre modeller for innovasjon og disruptiv innovasjon.

Disruptiv innovasjon

Disruptiv innovasjon, som først ble introdusert av Clayton Christensen i 1997, handler om radikale skifter i markeder. Denne typen innovasjon utfordrer det etablerte, og skaper nye verdikjeder. Christensen beskriver hvordan små, nye aktører kan utfordre eksisterende selskaper ved å introdusere enklere, billigere og ofte mer tilgjengelige produkter eller tjenester. Disse nye aktørene starter ofte i markedssegmenter som de etablerte selskapene overser, men etter hvert som de forbedrer sine tilbud, begynner de å tiltrekke seg flere kunder og kan til slutt fortrenge de etablerte aktørene.

Moonshots-metoden bygger videre på denne tanken ved å ikke bare utfordre eksisterende markeder, men også ved å skape helt nye systemer og virkeligheter. Mens disruptiv innovasjon handler om å forbedre eksisterende teknologier og prosesser, handler Moonshots-metoden om å tenke utenfor boksen og utvikle løsninger som er radikalt annerledes enn det som eksisterer i dag. Dette kan innebære å utnytte nye teknologier på måter som tidligere ikke har vært mulig, eller å skape helt nye markeder som ikke eksisterer ennå.

Arkitektonisk innovasjon

Arkitektonisk innovasjon, beskrevet av Henderson og Clark i 1990, handler om å skape helt nye systemer ved å omstrukturere eksisterende komponenter på nye måter. Måten de ulike komponentene samhandler på, redefineres, og dette fører til betydelige forbedringer i ytelse og funksjonalitet. Henderson og Clark peker på at selv små endringer i hvordan komponenter er organisert, kan ha store konsekvenser for et systems ytelse og funksjonalitet.

I stedet for å bare omstrukturere eksisterende komponenter, handler moonshots om å utvikle helt nye komponenter og systemer som kan løse problemer på måter som tidligere ikke har vært mulig. Dette kan innebære å utnytte nye teknologier, som kunstig intelligens eller kvantedatamaskiner, for å utvikle løsninger som er langt mer e!ektive og kraftfulle enn dagens teknologier tillater, og som potensielt kan gjøre dagens løsninger overflødige

Eksponentielle organisasjoner

Eksponentielle organisasjoner, som beskrevet av Ismail, Malone og van Geest i 2014, er organisasjoner som opplever teknologidrevet vekst. Disse organisasjon ene utnytter banebrytende teknologier og innovative forretningsmodeller for å oppnå vekstrater som er langt høyere enn tradisjonelle organisasjoner. Ismail, Malone og van Geest peker på at eksponentielle organisasjoner ofte har en desent ralisert struktur, noe som gjør dem mer fleksible og i stand til å tilpasse seg endringer i markedet raskt.

Moonshots-metoden knytter seg til denne tanken ved å utnytte banebrytende teknologier og radikal disrupsjon for å skape fremtidige virkeligheter. I stedet for å fokusere på inkrementelle forbedringer, handler moonshots om å tenke stort og utvikle løsninger som kan ha en transformativ effekt på samfunnet, på bedriften eller på individet, guidet av en sterk og tydelig skinnende polarstjerne. Dette kan innebære å utnytte banebrytende teknologier. De som oftest brukes som eksempel i boka, er kunstig intelligens, blokkjeder og kryptovaluta, men i andre bransjer kunne de like godt vært bioteknologi, nanoteknologi eller kvanteteknologi. De har det til felles at de i Moonshots-metoden tas i bruk for å utvikle løsninger som kan løse noen av verdens største utfordringer, som å bevare demokratiet, øke livskvalitet, menneskerettigheter, klimaendringer, sykdommer eller fattigdom.

Moonshots-metoden er laget for å fungere i en etablert organisasjon, hvor man både gjør teknologidreven optimalisering og automatisering og inkrementelle forbedringer av det kundene allerede får, men også driver m...