Forord

Nye ord og begrep innen fagfeltet arbeidsmiljø tas stadig i bruk. Noen er utenlandske, andre dukker opp gjennom fagpersoner i vårt eget land. De blir «fyndord», ord som plutselig er på alles lepper, ord som alle drar inn i egne arbeidsmiljøsammenhenger. Ordene er til hjelp, da de definerer viktige tema og bidrar til å skape gode arbeidshverdager. Og de blir med oss på veien videre, fordi vi har utvidet vokabularet og forståelsen.

I denne boka ønsker jeg å løfte fram begrepet klokskap. Jeg ser med glede at klokskap nevnes som en viktig egenskap i flere arbeidslivssammenhenger. Mitt mål med boka er å belyse mulighetene ved og effektene av å gi klokskap plass når vi snakker om å skape det gode arbeidsmiljøet sammen. I arbeidshverdagen møtes ulike mennesker – med hvert sitt liv og hver sine roller, historier og kulturelle og familiære «røtter». Det som er likt for dem, er at alle har en historie, og ingen er bare det vi ser.

Første del tar utgangspunkt i konsulentgjengen vi ble kjent med i boka Arbeidshverdag med energi (2022). Det er nye tider, mye endres, og det er stadig kunder som trenger bistand. Bokas sentrale tematikk er fag og praksis på området arbeidsmiljø og ledelse. Jeg har tatt utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer, og har latt kundeoppdragene sette agenda for hvilke temaer som tas opp. Derfor handler første del både om nære, mellommenneskelige forhold og strategiske tema – slikt som rører seg i en organisasjon og en arbeidshverdag. Jeg har ikke gått i dybden på de ulike temaene, men lar referanser vise til hvor en kan finne mer om det som fanger ekstra interesse.

I andre del drar konsulentgjengen på en reise sammen til Hellas. Der har de som mål å lete etter mulige spor fra de gamle grekerne, som preger vår egen kultur, forståelse og levemåte i dag. Klokskap er noe de leter spesielt etter, og klokskap og reisen i seg selv reflekterer de over underveis.

Jeg har over tid skrevet, notert, samlet og puslet sammen innholdet, slik at det kan gi mening både kapittelvis og som helhet. Som en del av dette arbeidet har jeg hatt en fantastisk reise til Hellas, og har hentet mye av stoffet direkte derfra.

I forkant av reisen til Hellas leste jeg en del faglitteratur. To bøker er gjennomgående referanser i denne boka: Odyssevs, av Steinar Bjartveit (2016), og De greske mytene, av Inger Merete Hobbelstad (2018). I tillegg har jeg med referanser og sitater fra annen litteratur, alt med kildehenvisninger. Jeg er takknemlig for å kunne fargelegge og utvide min egen fortelling med andres kunnskap.

Boka er for alle som er opptatt av å skape gode arbeidsmiljø, og som synes at det virker spennende og nyttig å koble klokskap inn mot arbeidshverdagen. Samlet eller kapittelvis kan den brukes som diskusjonsgrunnlag i ledergruppa, i partssamarbeidet eller i ansattgrupper. Boka kan også danne utgangspunktet for seminarer eller spennende turer til Hellas. Den gir noen svar, men stiller først og fremst mange spørsmål og gjør deg som leser i stand til å reflektere og ta egne kloke valg.

Mitt ønske er at innholdet på disse sidene skal gi deg som leser nye tanker som kan bidra til valg som fører til gode arbeidsmiljø med klokt lederskap og medarbeiderskap. Her er bare muligheter, velkommen inn i historiene og de ulike temaene!

Takk

Det er en lang prosess fra idéen til en bok oppstår, til den kan åpnes og leses. For min del har jeg mange å takke for at dette bokprosjektet har sett dagens lys.

Takk til Audhild Krogedal Wessman som introduserte meg for Aristoteles, dydene og fronesis for en del år tilbake. Ideen til dette prosjektet ble sådd da, og begrepet klokskap, innholdet i det og hvordan det kan merkes i praksis, har fulgt meg siden.

Takk til Arild Høie, min mann, som var følge på reisen til Hellas. Vi vandret i greske landskap med og uten stimerking, og drøftet klokskap i greske omgivelser i «filosofitimen» på ettermiddagene.

Takk til Tina Holt og alle flotte damer som var heia-­gjeng i Forfatterprogrammet.

Takk til prøveleserne av førsteutkastet: Elin Hetland Mong, Henning Borgersen, Helmer Steinsvåg og Arild Høie. Deres konkrete og ærlige tilbakemeldinger har vært til stor nytte!

Til sist: takk til profesjonelle og dyktige konsulenter i BoldBooks: Redaktør Hilde Kristoffersen, språkvasker Hilde Husebø og designer Kjetil Waren Johnsen.

Skriveprosessen har vært et stykke arbeid og en sann glede!

Hommersåk, den 08.03.25

Dagny Krogedal Høie

Det gode arbeidsmiljøet og klokskap

Har du noen ganger i jobben din stoppet opp, tatt et dypt pust og tenkt: «Hva vil nå være klokt å gjøre?» Spørsmålet kan dukke opp hos en leder i møte med en ansatt, når det plutselig blir «varmgang» og friksjon mellom mennesker på et møte, når faren til et barnehagebarn mener du opptrer urettferdig overfor hans barn, eller når du plutselig stilles i et vanskelig dilemma.

Det skrives mye om alt som ikke fungerer i arbeidslivet, med spesiell oppmerksomhet på det høye sykefraværet. Hva om vi snur på det og heller etterspør hvordan vi kan skape det gode arbeidsmiljøet – sammen? Hvordan vil vi ha det? Og hvordan kan vi som kloke ledere og medarbeidere sammen komme dit? Når arbeidsmiljøet er på sitt beste – hva er da mulig? Hvilke ringvirkninger vil det kunne gi?

Klokskap og visdom er to begrep som ofte brukes om hverandre, men de har forskjellig betydning. Ifølge Store norske leksikon er klokskap en type kunnskap som retter seg mot handlingslivet, og formålet med klokskap er å handle på riktig måte. Klokskap er innsikt i hvordan noe bør være, og gjelder enkelttilfeller. Visdom, derimot, er en dypere forståelse av livet og verden rundt oss. Denne forståelsen av klokskap og visdom tar vi med oss.

Det å handle med klokskap utfordres ofte i relasjoner og i menneskemøter. Hvordan vi møter hverandre, hvordan vi forstår hverandre, hva vi vet om hverandre, og hva vi deler med hverandre, er grunnleggende for å utøve klokskapen. Derfor tror jeg klokskap er knyttet til en grunnleggende nysgjerrighet, og til et ønske om å forstå og handle ut fra hjertet.

Alle mennesker har sin historie om fortid, framtid, fritid, fag og familie.¹ Disse historiene er det personen selv som eier. Vi får bare kjennskap til andres historie ved å møte hverandre, snakke sammen, dele, fortelle og lytte.

Konsulentgjengen i denne boka gjør nettopp det: møter hverandre, snakker sammen, deler, forteller og lytter. På leting etter gode, kloke løsninger for seg selv og kundene sine. Hvilke svar finner de når de tar turen til Hellas og ser om det er noe å lære av de gamle grekerne?

Del 1:
Nye veier

Die with memories, not dreams.²

«Vi ser landskap langt og vidt om vi kommer oss opp på en topp eller et høydedrag», tenker Liv. «Men i tid kan vi bare se bakover eller rundt oss, her og nå. Bruker vi det vi vet fra tider som har vært, til å forstå tider som er? Bruker vi det vi vet om tider som har vært, til å stake ut kursen for de tider vi ønsker skal komme? Har historisk erfaring satt seg i kulturer og ‘folkesjeler’ og dannet en allmenn forståelse av rett og galt, klokt og uklokt? Har det bidratt til å føre oss dit vi er i dag, som enkeltindivid, som organisasjon og som nasjon?»

Liv hviler blikket ut mot den blå horisonten. Det lange blikket, fulgt av de lange tankene. Undringsblikket og mulighetstankene, skepsisen og de vanskelige tankene. Hun har tatt morgenturen til plassen sin ut mot havet. Det er hit hun går for å «rydde i hodet», som hun kaller det. Hun drar sjølufta dypt ned i lungene, og kjenner den gode lukta av hav, fuktig sand, marehalm og råtnende tang i neseborene. Vinden fra vest kommer friskt rett mot ansiktet og stryker småhårene rundt pannen bakover. Suset fra vinden blander seg med det jevne bruset fra de store dønningene inn fra storhavet. Hun står bredbent på toppen av en sanddyne, godt jordet med bare føtter i den kjølige, finkornede sanden. Her finner hun energi og styrke. Det hender hun blir sittende lenge på dette stedet. Av og til trenger hun å notere ned noe av alt det som romsterer inni hodet. Alt hun observerer, alt hun lurer på, alle sammenhenger hun leter etter og svar hun ikke finner.

To måker seiler behagelig i vinden. Liv husker ennå da hun oppdaget at de bare hang der på vingene og beveget hodet fra side til side for å få overblikk. Det så enkelt ut, hun skulle gjerne prøvd. Tjelden lager sine kjente rop, og springer rundt i vannkanten. Muligens på leting etter mat, men prosessen ser svært usystematisk ut. En hel flokk småfugl kommer flyvende i bølgeform bortover. Så rart at de ikke kolliderer med hverandre i de hurtige vendingene. Ute i havet ligger en holme med ett av de mange fyrene langs den langstrakte norske kysten. Det har hjulpet mange opp gjennom årene til å finne riktig lei – med lyssignaler, og tidligere også tåkelur. Familier hadde sine liv der ute for å ivareta sikkerheten til sjøfolkene. Liv ser på fyret, og kjenner at hun hører til i dette landskapet. Røttene hennes er her.

Tid for å rive seg løs, i dag skal hun treffe sine gamle kolleger fra konsulentselskapet hun jobbet i. De er en avdeling i et stort selskap som bistår kunder med organisasjon, strategier og utvikling. De jobber tett med oppdragsgiverne om ledelse og arbeidsmiljø. Den gamle jobbgjengen hennes har utvidet med noen flere personer som hun ikke kjenner, og hun er spent på å treffe dem også.

De hadde et unikt og godt arbeidsmiljø, og delte mye av det de var opptatt av på jobb og i livet ellers. De brukte å si at de snakket om «livet og de», uventede ting som kan hende oss alle. Liv hadde skrevet ned mye av det de hadde snakket om, og ga dem hvert sitt hefte med skriverier om ulike tema da hun sluttet i selskapet.

De hadde snakket mye om hva som ga energi i arbeidshverdagen. Drømmen om å reise til Island sammen gikk i oppfyllelse. Der utforsket de det islandske ordet for energi, orku. De brukte det som et akronym for organisasjon, relasjon, kommunikasjon og utvikling, og knyttet innholdet i ordene til en arbeidshverdag med energi.³

Liv valgte å avslutte arbeidskarrieren for...